Om kunstverket

Kommer de ikke snart...

I likhet med de fleste steder langs kysten, var arbeidet på sjøen hovednæringen i Kilsund før industrietableringen her etter 2. verdenskrig. Mens mennene var på sjøen, ble kvinnene igjen på land med barna, alle daglige gjøremål og ikke minst frykten for at en ektemann, en far, en sønn, en kjæreste eller en bror der ute på havet, aldri mer kom hjem. Mange kvinner og barn fisket og dyrke jorda til eget bruk, og ble det noe til overs kunne det kanskje innbringe noen kontanter. I tillegg til savnet etter de som var på sjøen, kom det faktum at mesteparten av de rene pengene kom fra sjømennenes hyre. For de som ikke fikk mennene sine tilbake ventet gjerne en tøff tilværelse.

Som regel er det sjømannen og fiskeren som hedres - han som brakte det omsettbare utkomme til familien og som det skrives om i historiebøkene. Tverdalsøens Sjømannsforening ønsket å hedre også sjømannskonene og samlet inn penger til denne skulpturen som speider ut over sjøen fra sin plassering på Kjerringodden.

Kilde: Anne Marie Falck: Skulptur i Arendal, 2004