Badet

(1893)

Om kunstverket

"Een gang om Ugen maa Føder og Hals vaskes,

enten i koldt eller lunkent Vand; og Børn må lige fra Fødselen til deres fjerde Aar, een gang om Ugen, helst Løverdags Aften, vaskes over det hele Legeme" D.C. Danielsen 1854

I mange hjem var det trangt om plassen med mange mennesker på liten plass. Smittsomme sykdommer fikk florere og særlig blant små barn var dødeligheten høy. Først utover på 1800-tallet forsto man sammenhengen mellom bakterier og sykdom og viktigheten av en god hygiene for å bedre folkehelsen og forebygge sykdommer. Siden svært få hadde muligheter for grundig og regelmessig kroppsvask i hjemmet, ble det fra midten av 1800-tallet etablert badehus for allmennheten flere steder i landet.

I Arendal lå man imidlertid litt i forkant. Alt i 1839 klagde en indignert borger i avisen over at det vrimlet av både barn og voksne på byens brygger som i makelighet kledde av seg for å ta et bad. Vedkommende var rystet over oppførselen som gikk på moral og verdighet løs, og forlangte handling for å stoppe det "fordærvelige og krænkende Uvæsen". Og handling ble det i form av badehus.

Arendals første badehus lå på Tyholmens nordside, men det fikk en kort levetid. Det ble etterfulgt av badehusene Ydun og Hygiæa på 1850-60-tallet. De lå nedenfor Batteriet, nær Dampskipsbrygga. Ydun var et aksjeselskap som bare ble brukt av aksjonærer og deres husstander. Få år etterpå ble Hygiæa anlagt og dit hadde «hvem som helst» adgang. Badene var åpne om sommeren og fristet med bad i en kum eller i sjøen. Men økende skipstrafikk og forurensning langs Dampskipsbrygga, økt boligbygging og planer om en vei gjennom området førte til at de to populære badehusene ble revet.

I 1887 åpnet et nytt badehus, denne gang ytterst på Tyholmens vestspiss. «Søbadeanstalten», eller Fribadet som det også ble kalt, var en stor trebygning i sveitserstil med tårn, svalganger og stupebrett. Det lå der det er en liten strand i dag. «Arendal samlag for brændevinshandel» bekostet anlegget som kunne tilby varme karbad og bad i åpen sjø. Badet var i bruk helt opp mot 2. verdenskrig. I 1887 var prisen 20 øre for voksne og åtte øre for barn. «Tjenestefolk og i det Hele Folk af den arbeidende Klasse erholder Bad mod 5 øre pr. billet.» Badet var svært populært og bidro til bedre hygiene i befolkningen. Hver uke holdt det åpent 32 timer for «Damer og Pigebørn» og 51 timer for «Herrer og Gutter». Skolene hadde i tillegg egne åpningstider.

I dag er den røde mursteinsbygningen det som er tilbake av badeanlegget. Den ble antagelig bygget i 1893, og skiller seg ut blant alle trehusene på Tyholmen. Der fantes det både dampbad og karbad. «Folkebadet» i 1. etasje inneholdt to dusjer. Huset var i bruk som offentlig bad helt til 1968. Det er i dag privat bolighus.

Kilder:

Kuben museums serie "Nytt om gammelt"

Fortidsminneforeningen

Relaterte artikler