Om kunstverket
Armod for de mange, velstand for de få
Napoleonskrigene fra 1802-1815 hadde sitt utspring i en rekke uløste konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon. Store deler av Europa ble på en eller annen måte part i krigene. Da britene i 1807 vant slaget om København og beslagla hele den dansk-norske flåten, kom Danmark-Norge med i krigen på fransk side. Britene svarte med blokade i Skagerrak. Norske skip havnet i opplag eller ble kapret av britene. Verst var det likevel for befolkningen da korn og andre forsyninger ble mangelvare. Enda verre ble det i 1812 da avlingene slo feil og folk sultet. Sommeren 1813 ble det gatekamper i Arendal da folk forlangte å få korn fra kornkamrene.
Handelspatrisiatet i Arendal klarte seg likevel godt. Fra 1809 gikk skipene i lisensfart som tillot frakt med varer mellom Danmark-Norge og England. Det ble på nytt fart i handelen og pakkhusene fyltes opp. Dette foregikk i det stille for ikke å provosere Frankrike unødig - det var jo Danmark-Norges allierte. Pengene vokste på kistebunnen og ettersom det manglet investeringsobjekter, valgte mange i denne periode å bygge storslåtte bygg som viste eiernes rikdom og sosiale status.
Det mest storslåtte av dem alle var det som i dag kalles Arendal gamle rådhus. Det er fortsatt et av Norges største trehus. Det var det første huset i Arendal som ble tegnet av en arkitekt, nemlig Peder Krog Bonsach Jessen som var kongelig bygningsinspektør i København. Bygningen ble påbegynt i 1812 og sto ferdig i 1815 som privatbolig og forretningslokaler for skipsreder og trelasthandler Morten Michael Kallevig og hans kone Kitty Kallevig. Arkitekten ønsket å bygge i mur, men Kallevig insisterte på å bruke tre. Portalen rundt inngangen er en trekopi av en italiensk steinportal.
Huset ble kalt "Det Kallevigske palé". I første etasje var det kjøpmannsvirksomhet mens andre etasje fungerte som bolig. Tredje etasje var den gang som nå festlokaler. Man antar at det var Kitty Kallevig som bestemte innredningen og hun hadde en dyr smak. Kostbare møbler og gjenstander fra utlandet ble fraktet hjem av firmaets egne skip og prydet huset som var ramme rundt mange selskapeligheter. I dag er det bare fem lysekroner tilbake av det opprinnelige innboet pluss ovnsnisjer og enkelte interiørdetaljer.
Morten M. Kallevig døde i 1827. Da var Kitty 44 år gammel og valgte å flytte til København. I 1844 ble paléet solgt til kommunen som skulle bruke det som rådhus. Prisen på 8000 spesidaler var svært rimelig, og pengene var en gave fra Arendal Sparebank som fikk lokaler i bygningen. 21. november 1844 ble rådhuset innviet. I tillegg har bygningen huset et "Pigeinstitutt", rettslokaler, politikammer og kontorer og leiligheter for byfogder, politimestre og andre. Etter 1919 har det ikke bodd folk i huset.
I forbindelse med kong Oskar II's besøk i 1891 ble festsalen i tredje etasje bygget om og dekorert med store landskapsmalerier av Ludvig Skramstad og Christian Rummelhoff. Et opprinnelig hvelvet tak med stjernehimmel ble gjort høyere og himlingen ble flat. Samme år etablerte tollinspektør Thorvald C. Christensen portrettsamlingen som fortsatt henger i tredje etasje. (Den kan du se i nettgalleriet under fanen "Tema". )
I 1924 ble bygningen fredet og nærmere femti år senere fikk trappeoppgangen tilbake de opprinnelige marmorerte kvaderinndelte veggene. Bygningen fungerte som rådhus og kontor for kommuneadministrasjonen helt til 2004 da det nye kultur- og rådhuset sto klart. I dag brukes festsalen til representasjon og utleie. Før det Kallevigske palé ble bygd lå "Ridemanns palé" fra 1720 på tomten.
Kilde: Arendal byleksikon 2017
.jpg)
