Om kunstverket

Fattighjemmet

I 1874 var nærmere 350 skip hjemmehørende i Arendal som hadde 3-4000 innbyggere. Tradisjonelt hadde redere kjøpt parter i skuter og i tillegg drevet trelasthandel, skips- eller krambodhandel. Dette endret seg. Nye firmaer spesialiserte seg innen ulike bransjer. De fikk dermed færre ben å stå på, og ble mer sårbare for svingende konjunkturer.

Nyetableringene ble ofte finansiert av familier med røtter i skipsfartsnæringen. Arendal var landet største sjøfartsby, og formuen pr. innbygger var mer enn dobbelt så stor som i noen annen norsk by. Rikdommen var imidlertid svært skjevt fordelt, og ble holdt innen noen få familier som sikret sine gjensidige formuer gjennom ekteskap og kompaniskap.

Dette kollapset med Arendalskrakket i 1886. Da rederier, handelshus og andre virksomheter gikk konkurs, tok de mange med seg i fallet. Arbeidsledigheten steg, og selv om mange allerede levde i fattigdom da krakket kom, ble det nå enda flere. Mange eldre mennesker ble overlatt til seg selv når de ikke lenger kunne arbeide. Selv om det fantes familie, gjorde de harde tidene det enda tyngre å ta seg av dem som ikke kunne bidra med mat eller penger til husholdningen. Fattigdom var ofte ensbetydende med trangboddhet, og smittsomme sykdommer spredde seg lett. Norge hadde et offentlig fattigvesen, men sett med dagens øyne var det svært nøkternt. Majoriteten av de som mottok hjelp fra «forsorgen» var gamle, syke eller begge deler. De fleste bodde hjemme, men for noen var fattighjemmet eneste mulighet.

"Gjerløws Minde" var opprinnelig det første sykehuset i Arendal. Det ble grunnlagt i 1755 der hvor Trefoldighetskirken står i dag. I 1805 tok Fattigvesenet i Arendal over driften. Da kirken skulle bygges, ble huset i 1884 gitt til Barbu kommune og skulle fortsatt være fattighjem.

Sogneprest Jens Andreas Gjerløw var pådriver for prosjektet. Da han døde i 1893 sa enken fra seg alle rettigheter til bygget og donerte i tillegg 4 000 kroner til fattighjemmet. Betingelsen var at det skulle bære mannens navn. Bygget lå den gang i Kirkeveien i Barbu, en vei som nå heter Jens Gjerløws vei. Folketellingen fra 1900 viser at det bodde 36 personer på fattighjemmet. Bare 11 av disse kom fra Barbu, mens de resterende kom fra landet for øvrig og fire fra Sverige.

Fattighjemmet var avhengig av gaver for å holde hjulene i gang, og kvinneforeninger og andre holdt basarer og utlodninger til inntekt for fattighjemmet. Senere ble bygningen brukt som aldershjem. Det ble påbygd i 1963 og nedlagt i 1989. I 1997 ble det bygget nye leiligheter på tomten. Bygget ble dermed tatt ned og materialene lagret for å kunne settes opp på nytt. Imidlertid var det i så dårlig stand at man valgte å reise en utvendig kopi på Teaterplassen i 2008, omtrent 100 meter fra den opprinnelige plasseringen. Innvendig er det seks leiligheter. Bygget er justert etter 2008-standard på etasjehøyder o.l.

Kilder:

Arendal byleksikon 2017

wikipedia