Om kunstverket

Historikk

Man tror at Tromøy kirke ble oppført ca. 1150. Den var opprinnelig en enkel romansk steinkirke uten kor og med en halvrund avslutning mot øst, såkalt apsis. Den gamle steinkirken ble sannsynligvis utvidet og fikk rett koravslutning rundt 1250­-1300.

Folketallet vokste betydelig i det 18. århundre. Dermed ble kirken for liten og den ble bygget om fra langkirke til korskirke. Byggmester Ole Nielsen Weierholt, også regnet som Sørlandets rokokkomester, sto for ombyggingen sammen med andre tømmermenn. På grunn av den værharde beliggenheten er kirken uten tårn.

Den eldste presten i Tromøy kirke man kjenner til er Sira Ifvafr, i følge et rettsdokument fra 1320. Fram til 1747 var Tromøy kirke sognekirke både for Holt og Tromøy. Det var et stort geografisk område, og mange hadde lang kirkevei. Vinterstid kunne turen være både strabasiøs og farlig.

Interiør

Interiøret er spesielt og vakkert. Døpefonten fra middelalderen i kleberstein dateres til 1250. Et dåpsfat og noen lysestaker i messing er fra ca. 1660. Altertavle og prekestol er fra 1725. Disse er laget av Mogens Chr. Thrane. Korskille med Fredrik V's monogram som er flankert av engler og løver, er skåret av Ole Nielsen Weierholt. Sannsynligvis er det også han som har utført utskjæringene på gallerifronten og skriftestolen. Dekoren er malt med rokokko-ornamentikk av mesteren Jørgen Schultz på 1750­-tallet. Den ble som i så mange andre kirker i distriktet overmalt under pietismen i 1880-­årene. I 1926-­39 ble det foretatt en stor restaurering av interiøret, og da kom den flotte dekoren fram igjen.

Klokker

I Tromøy kirke er det en kirkeklokke som ble anskaffet i London i 1769. Det finnes også en mindre klokke som ble omstøpt på Pusnes verksted i 1886.

Kirkeskipet

Kirkeskipet er en gave fra sogneprest Jens Boye til minne om hans Kinareise i 1742-­44. Etter tradisjonen ble skipet laget av Jens Mastrand som bodde på Rævesand på Tromøy. Skipet er en modell av en dansk fregatt, Ostindiafareren "Dronningen af Danmark".

Graver

I den første steinkirken fra 1100-­tallet ble betydningsfulle personer gravlagt inne i kirken og gravene fikk store gravsteiner i kirkas gulv. Dette var vanlig i middelalderen. Under ombygging i 1750-­årene ble disse gravsteinene flyttet på utsiden til kirkegårdsmuren mot vest. Denne består for øvrig av rullestein fra Tromøy. Fra 1805 ble det forbudt å gravlegge personer under kirkegulvet.

Steinrelieffer/hoder

Ved korets sydportal er det to hoderelieffer i stein. Relieffene er hugget ut i portalen som består av fem monolitter. Disse skulpturene er de eneste man med sikkerhet vet har tilhørt en romansk kirkeportal. Dette regnes for å være Agderkystens eldste steinskulptur. Opprinnelsen til hoderelieffene er knyttet til gamle sagn/historier fra Tromøy.

Sjømerke

Tromøy kirke er et gammelt sjømerke. I en hollandsk losbok fra 1532 omtales kirken som innseilingsmerke ved Merdø, og den var avmerket på gamle kart. Sjømerket ble brukt ved navigering i Skagerrak, og var lett synlig for sjøfolk. Synsvidden er ca. 3 mil fra land, derav det gamle sjømannsuttrykket "Når Tromøy kirke står på vannet, så er man tre mil fra landet". Under Napoleonskrigene ble kirkeveggene som vendte mot sjøen malt svarte, slik at fiendtlige engelske skip ikke kunne bruke dem som sjømerke. Kirken var offisielt sjømerke helt opp mot siste krig. Merkevesenet ga tilskudd til kalking av veggen som vendte mot sjøen og kirken skulle males samtidig med øvrige sjømerker. Etter krigen har gjengroing ført til at kirka er mindre synlig fra sjøen.

Tekst av Sølvi Haraldstad Christensen

Kilder: Bjarne Karsten Nenseter: På kirkevandring i Aust­-Agder

Sigrid E. Nilsen: Glemte mestere

Anne Marie Falck: De romanske hodene på Tromøy kirke

Kjell­ Olav Masdalen: Middelalderkirka på Tromøy (Tromøy Årbok nr. 2)