Om kunstverket

Granestua ligger ved Karlstadtjenna i Austre Moland. Den er et flott mål for turer i skog og mark. Granestua eies og driftes av IK Grane og er åpen søndager i perioden september - juni. Her kan man kose seg med forfriskninger og en hvil.

I hyttas nærområder er det fine rundløyper som er merket. Det finnes alternativer for alle aldersgrupper. I nærliggende områder er det også gammelt kulturlandskap og interessante kulturminner. Vinterstid blir det kjørt opp skiløyper fra Myra, lysløypa v/Birkenlund og Blakstad til Granestua når snøforholdene er brukbare.

Historikk

Granestua har vært et kjent og kjært begrep for befolkningen i Arendalsregionen siden den ble innviet 1. januar 1948. Forut for innvielsen av hytta lå en betydelig og imponerende dugnadsinnsats av en gruppe entusiastiske Granefolk med Granestuas "far", Åge Brekke, i spissen. Etter krigen var det mangel på materialer og transportmidler og veiene hadde dårlig standard. Innsatsvilje og iver for hytteprosjektet må ha vært sterk. Etter mange år med aktiv bruk var det etter hvert behov for renovering, og i perioden 1998-­2008 ble hytta renovert både innendørs og utendørs.

Løypenettet

Tar man turen til Granestua, så har man også et flott utgangspunkt for videre turer. Det finnes seks anlagte rundløyper. Løypene har varighet fra ca. 30 min. til to timer i variert terreng. Løypene er godt merket, ryddet og skiltet. Alle rundløypene har felles utgangspunkt fra Granestua.

Historiske veier i området

Noen av løypene kommer inn på den gamle Fjellmannsveien. Fra gammelt av har folk vandret fra innlandsbygdene Åmli og Fyresdal over Bøylestad forbi Brekkedalen og Bjornes og videre til Arendal. Det er mulig at ferdselen har gått her siden vikingtida. En annen vei fra innlandet kom over Hurv i Froland forbi Tveiten og videre til Arendal. Tidligere på 1800­-tallet foregikk transport over vann og myrer på vinterstid. En gammel vinterveitrasé går forbi Granestua. Her ble det fraktet tømmer og trekull. Fra Lyngroth over Bjornes og forbi Fjærbu gikk en gammel ride- og kirkevei til Brekka. Postverket ble etablert i 1647. I den forbindelse ble Postveien mellom Østlandet og Kristiansand opprettet som ridevei. I turområdet ved Granestua gikk Postveien fra Engelskjønn forbi bl.a. Skjævestad og Tveiten videre til Libru og videre til Strubru. På strekningen Midtstø -Tveiten-­Assævann er mye av den gamle veien intakt med tydelige spor etter steinsettinger.

Lensherrer, futer og prester reiste langs den gamle postveien. En av løypene går langs den gamle Postveien som ble etterfulgt av Vestlandske hovedvei i 1805. Det var den første kjørevei for hest og kjerre mellom Christiania og Christiansand.

Gruvedrift

Ca. 1­2 km. nordvest for Granestua finnes det åtte større jerngruver. Her ble det tatt ut ca. 200 tonn malm mellom ca. 1700-1850.

Tveiten­saga

Ved Tveitenfossen har det vært drevet sagbruk langt tilbake i tid. Den første saga som er dokumentert er fra 1812. Vannsaga som står i dag er bygd rundt 1930 og brukt som gårdssag fram til 1965. Det var særlig tømmer fra gårdens skog, samt fra skogen langs Lille-elv­vassdraget som ble skåret på Tveiten-saga. Saga ble restaurert i 1999, og kan i dag fungere slik den gjorde for 70-­80 år siden.

Lille-­elv

Lille-­elva (Tveits­elva) var grunnlaget for drivkraft og tømmer til sagbruket. Den har sitt utspring i Seljestølvannet, og renner ut i Nidelva ved Nedre Haugerød. Elva var en viktig tømmerfløtingsvei, og det har vært langt ned mye arbeid for å gjøre den framkommelig for tømmertransport. Fløtinga foregikk fram til 1953. Da kom det bilvei og tømmerbilene overtok transporten.

Tekst av Sølvi Haraldstad Christensen

Kilde:

Granestuas Venner: Turkart og løypebok