Månedens kulturminne mars 2011: Naude bro

(1836)

Om kunstverket

Naude bro er en steinhvelvbro som ligger i tettbygget område på Bjorbekk i Øyestad. Den går over Lille-elv og marker skillet mellom Asdal og Bjorbekk. Naude bro var i bruk som hovedveisbro fram til 1860­-tallet. Etter den tid ble veien lagt om. Den gamle veien kan ikke lenger følges sammenhengende. I dag fungerer broa som gang­- og sykkelvei. Naude bro ble trolig bygget i 1836, og er av første generasjon steinhvelvbroer. Broa er bygget av hogd stein i tørrmur. Den har et spenn på 6 meter, hvelvebredden er 6,1 meter og kjørebredden er 4,8 meter. Det er lagt inn betong i hvelvet som forsterkning. Det er også delvis betong i føringsmuren som går langs broa. Føringsmuren er delvis gjenoppbygget, sannsynligvis på 1960-­70 tallet.

Stedsnavnet

Navnet stammer sannsynligvis fra ordet naut ­- naud i den lokale dialekten. Dette ble brukt om kveg. Det pleide å gå kveg her, og derav navnet Naud(e) bro.

Steinhvelvbroer

Vegloven av 1824 hadde en bestemmelse om at alle broer på hovedveiene skulle bygges av stein hvis det var mulig. De fleste broer langs den Vestlandske hovedveg var opprinnelig bygget som trebroer. De første steinhvelvbroene kom på 1830-­tallet. Disse har enkle steinhvelv i tørrmur. Mellom 1890 og 1920 ble det bygget en ny type steinhvelvbroer som ble veldig populære. De hadde hvelv av hogd stein med mørtel i fugene. På denne måten ble det mulig å bygge steinhvelvbroer med lengre spenn. I løpet av første halvdel av 1900­-tallet ble steinbroene imidlertid gradvis fortrengt av broer av betong og stål ­eller en kombinasjon av de to materialtypene.

Den Vestlandske hovedvei

Veien der broa ligger, var tidligere en del av den Vestlandske hovedvei. Denne veien stod ferdig i 1805, og var den første kjørbare veien mellom Christiania og Christianssand med lett vogn.

Tekst av Sølvi Haraldstad Christensen

Kilde: Statens Vegvesen: "Vegminner i Aust­-Agder

  • Tittel: Månedens kulturminne mars 2011: Naude bro
  • Kategori: Natur
  • År 1836
  • Sted Naudebroveien
  • Kulturminne Bygninger og infrastruktur

Relaterte artikler