Om kunstverket
Fra gammelt av var Barbu en del av Tromøy sogns fastland, mens Tromøy i sin tur hørte til Holt prestegjeld. I 1747 ble Tromøy med Austre Moland eget sognekall. Det betød at folk som bodde nær Arendal sentrum, men likevel utenfor bygrensen, sognet til Tromøy kirke og måtte dit for å få utført kirkelige tjenester. Det ble arbeidet iherdig for at Tromøy sogns fastland skulle få egen kirke, men man fant ikke et sted som alle var fornøyd med. Dermed ble det bygd to kirker; Stokken for den østlige delen av sognet og Barbu for forstadsbebyggelsen omkring Arendal.
På initiativ fra lærer Gjert Sørensen ble det startet en innsamlingsaksjon for en kirke i Barbu i 1871, og i 1878 skjedde to ting som satte fart på sakene. Tromøy sogn ble delt i tre og Barbu ble eget prestegjeld. Samme år ble Barbu også selvstendig kommune, og byggingen av en ny kirke dens viktigste oppgave. Grunnsteinen til kirken ble lagt i 1879 av amtmann Bonnevie. Kirken ble tegnet av arkitekt J. W. Nordan som var kirkearkitekt og tegnet over 100 kirker i Norge.
Barbu kirke ble bygget som en nygotisk langkirke av rød teglstein. Den ligger ovenfor den gamle bebyggelsen i strandstedet Barbu, og fra kirketrappa er det flott utsikt rett ut Galtesund. Kirken ble vigslet 17. september 1880 av biskop Jørgen Moe. Den dagen var over 1500 mennesker til stede, mens kirken har sitteplasser til 500. Opprinnelig var teglmuren bare pusset innvendig, men etter en stund fant man ut at teglmaterialet ikke holdt mål, slik at også eksteriøret måtte pusses.
Kirken var til å begynne med enkelt utstyrt og uten overdådige dekorasjoner. Orgelforeningen sørget likevel for at kirken fikk et orgel. Det var i bruk helt til 1940 da det ble erstattet av et Jørgensen-orgel. En av drivkreftene i orgelforeningen var Anna Stephansen som også malte det første alterbildet. En gave gjorde at man i 1950 anskaffet en ny altertavle med et bilde malt av Axel Revold. Det viser Jesus som de sjøfarendes frelser, et naturlig motiv i sjøfartsbyen Arendal. Stephansens alterbilde henger nå i gravkapellet.
Fire vinduer i koret har glassmalerier utført av G. A. Larsen i 1934. De høye vinduene i skråveggene viser Jesusbarnet og oppstandelsen, og to runde vinduer i sideveggene har rosetter. I koret henger et bilde fra 1600-tallet. Man tror det er malt av en av den spanske barokkmaleren Bartolomé Esteban Murillos elever. Prekestolen er fra 1880. Det er også kirkeklokkene som er laget av firmaet som i dag heter Olsen Nauen Klokkestøperi.
Den opprinnelige døpefonten ble laget av en skipshåndverker fra strandstedet Barbu som var kjent for sine gallionsfigurer. Nå er den på muséet Kuben, mens dagens døpefont ble laget av Arendals Møbelfabrikk i 1951.
Treverket var ådret for å imitere eik og bjørk. Kirken ble malt innvendig flere ganger på 1900-tallet. Til 100 års-jubileet i 1980 valgte man på nytt interiørfargene fra 1880, og samtidig ble treverket i kirken på nytt ådret. Kirken ble restaurert igjen i 2011.
Kirkegården rundt kirken ble innviet i mai 1878, altså et par år før kirken. Den ble ganske raskt for liten, og i 1884 kjøpte man eiendommen Frydensten like i nærheten. I 1929 ble det reist et gravkapell der og her henger Anna Stephansens alterbilde fra kirken. I 1940 ble kirkegården utvidet med et terrassert stykke foran kirken. En mindre vei skiller denne kirkegården fra kirkegården ved kapellet.
Kilder:
wikipedia
«På kirkevandring i Aust-Agder» av Bjarne Karsten Nenseter 1992
www.norske-kirker.net
