Om kunstverket
Arendal sognet lenge til Holt prestegjeld, men i 1669 fikk ladestedet tillatelse til å bygge egen kirke og alt året etter ble en trekirke innviet på Tyholmen. Etter flere påbygginger hadde den en Y-form. I 1714 fikk nordfløyen et tårn i gråstein.
Kirken forfalt etter hvert, og på 1830-tallet reiste man en ny, åttekantet trekirke tegnet av Chr. H. Grosch. Grunnsteinen ble lagt i august 1833, og kirken innviet i mars 1836. Tårnet var hentet fra den første kirken. Tross de 555 plassene var kirken i minste laget helt fra starten. De fleste plassene var leid av velstående borgere som ikke tillot at andre brukte dem. Dette var en periode med kraftig befolkningsvekst, og ordningen med leie av benker ble avviklet som følge av stor misnøye fra de som måtte stå. Istedenfor altertavle hadde Grosch-kirken en gipskopi av Thorvaldsens Kristusstatue. Den kom senere til Froland kirke, og er i dag på muséet Kuben. Kirken overtok orgelet fra gamlekirken, men fikk nytt orgel i 1876 som i sin tur gikk videre til Bjorbekk kirke i 1888.
Arendal fortsatte å vokse og ble en velstående by. I 1883 ble det bestemt å bygge en ny kirke på den gamle kirketomten på Tyholmen. Det skulle også bygges en sokkel for kirken på den skrå tomten i form av basarhaller med plass til butikker. Det var delte meninger om blandingen av børs og katedral, men kirkebasaren løste problemet med det bratte terrenget.
Christian Fürst vant arkitektkonkurransen om å tegne kirken i 1884. Han var 24 år gammel og student hos arkitekt Otzen i Berlin. Fürst fikk med seg studiekamerat Egon Schmüser som i tillegg til arkitektstudier hadde tre års læretid som murer. Han tegnet hundrevis av detaljtegninger, prekestol, alter og døpefont.
Grunnsteinen ble lagt ned i august 1885. Lille juleaften 1887 ble 180 gasslampene tent og testet, og 29. juni 1888 ble Hellige Trefoldighetskirke innviet av biskop Sverdrup Smitt. I mellomtiden var Arendal by forvandlet. Krakket i 1886 gav et ras av konkurser, arbeidsledighet og store økonomiske vansker for byen. For kirkens del ble det valgt langt rimeligere løsninger enn først tenkt.
Kirketårnet er 86 meter høyt. Urverket i klokkespillet er fra den eldre åttekantede kirken og datert 1864, mens lysekronen fra den aller første kirken er datert 1695. Inntil 1934 ble kirken opplyst av gasslamper.
Opprinnelig var kirkens altertavle et forgylt kors på blå bunn. I 1898 gav Birgithe Thommesen penger til en altertavle med bildet "Himmelfarten" av August Eiebakke. Ryktet vil ha det til at ledende kirkemenn sto modeller for disiplene. Anton Chr. Houen ga penger til et orgel.
Kirken er i prinsippet en langkirke med tverrskip, men både hovedskip og tverrskip er korte og bygningskroppen virker kompakt. Likeledes har koret liten dybde og kirken fremstår som en slags kombinasjon av korskirke, langkirke og sentralkirke. Kirken hadde rundt 1 200 sitteplasser, men grunnet brannforskrifter er det i dag ca. 850.
Skarpnes Teglverk leverte murstein til konstruksjonen. Teglstein til fasadene ble innkjøpt fra Stettin som ligger ved Østersjøen og kunne tilby rimelig frakt sjøveien til Arendal. Kvaliteten på steinene var imidlertid så som så. Både kirke og basar ble tidlig skadet av fukt og frost. Alt i 1909 måtte ødelagt fasadestein byttes ut, og det har vært flere restaureringer siden da. Det flate taket på basaren voldte enda større problemer. Rundt år 2000 begynte fasaden å sprekke og helle utover og måtte restaureres. De 26 ulike formatene på teglstein o.l. ble registrert og spesialprodusert. En bit av fasaden ble beholdt som dokumentasjon på den originale basaren, resten ble oppført som nøyaktig kopi. I juli 2006 sto kirkebasaren igjen klar til bruk.
I 1709 innviet man en kirkegård nedenfor dagens kirke. Den er slettet og nå ligger Arendal kirkegård utenfor sentrum.
Kilder:
www.digitaltmuseum.no
wikipedia
www.norske-kirker.net
