Tromøy kirke

(1150)

Om kunstverket

Gravrøyser og oldtidsfunn viser at Tromøy ble tidlig befolket og det religiøse sentrum i hedensk tid må - som navnet tilsier - ha vært Hovet. Det er mulig at hovet ble brukt som kristent gudshus i tidlig kristen tid. Pave Gregor den store ga i sin tid en forordning om ikke å ødelegge hovene, men rense dem med vievann, fjerne avgudsbilder og deretter bygge altere.

Tromøy kirke er trolig bygget en gang mellom 1100 og 1150 som en enkel steinkirke uten kor og med en halvrund avslutning mot øst, såkalt apsis. Den eldste kirken er bygget i tidlig romansk stil. Den eldste navngitte presten man kjenner ved navn var Sira Ifvar som i 1320 var med på å utstede et rettsdokument. Tromøy hørte i flere hundre år til Holt prestegjeld, men i 1747 ble det utskilt sammen med Austre Moland. Fra 1878 har det vært eget prestegjeld.

Den gamle steinkirken ble senere utvidet og fikk rett koravslutning. Man tror det skjedde i gotisk tid rundt 1250-1300. Døpefonten i kleberstein er datert til samme tidsrom. En kan finne igjen steiner fra den gamle apsis i den nyere koravslutningen. Nå hadde steinkirken fått den størrelse den har i dag. Den ble likevel for liten for en voksende befolkning i det 18. århundre og ble bygget om fra langkirke til korskirke. Sørlandsrokokkoens mester Ole Nielsen Weierholt og flere tømrere sto for arbeidet som startet i 1748 og tok tre år. Weierholt skar englene og riksvåpenet over korskranken. Han skar også kong Fredrik V's monogram og motto «Prudentia et Constantia» som betyr «Med klokskap og standhaftighet.» Antagelig har han også skåret ornamentene langs koret. Malerarbeidene er utført av Jørgen Schultz. Hans signatur med årstallet 1758 finner en på orgelgalleriet. Weierholt og Schultz arbeidet også sammen i Flosta kirke.

Altertavlen og prekestolen ble gitt til kirken i 1725, og er malt av Mogens Christian Thrane. Alterbildet forestiller nattverden og Kristus på korset. Prekestolen har bilder av de fire evangelistene og en åttekantet himmel over med en forgylt due. Skriftestolen i koret har bilder av en prest som gir syndsforlatelse til en knelende kvinne, og på sidene bilder av den angrende Peter og den fortapte sønns hjemkomst. Dåpsfatet og to lysestaker i messing er fra 1660. Skipet er "Dronningen av Danmark" og fra 1751.

I likhet med mange andre kirker i området ble Tromøy kirke i siste halvdel av 1800-tallet restaurert etter tidens smak. I 1880-81 ble veggene panelt og malt ensfarget. Taket ble hvitmalt og de gamle kirkestolene måtte vike for nye benker. Orgelgalleriets utsmykning havnet på Norsk folkemuseum, hvor det ble oppbevart inntil det kom tilbake til kirken under en senere restaurering.

Menigheten savnet det gamle, fargerike interiøret. I 1926 ble det nedsatt en komité for å restaurere kirken tilbake til slik den var før 1880. Foreninger, private og herredstyret (kommunestyret) gav penger til formålet. Riksantikvaren ledet arbeidet og i august 1939 ble kirken vigslet av biskop Maroni.

Tromøy kirke ligger høyt på en morenerygg ut mot havet og var lett synlig fra sjøen. En hollandsk losbok fra 1532 omtaler kirken som innseilingsmerke ved Merdø, og den var avmerket på gamle kart. Synsvidden er ca. 3 mil fra land, derav det gamle sjømannsuttrykket

"Når Tromøy kirke står på vannet, så er man tre mil fra landet".

Under Napoleonskrigene ble kirkeveggene mot sjøen malt svarte, slik at fiendtlige engelske skip ikke kunne bruke dem som sjømerke. Kirken var offisielt sjømerke helt til 1936, og fyr- og merkevesenet ga tilskudd til kalking av veggene som vendte mot sjøen. Etter krigen har gjengroing ført til at kirken er mindre synlig fra sjøen. På kirkegården står det en minnebauta over falne fra siste krig.

Kilder:

"På Kirkevandring i Aust-Agder" av Bjarne Karsten Nenseter 1992

«Månedens kulturminne desember 2010» av Sølvi Haraldstad Christensen

  • Tittel: Tromøy kirke
  • Kategori: Arkitektur
  • År 1150
  • Sted Tromøy kirkevei
  • Kulturminne Kirker og kirkesteder

Relaterte artikler