Færvik kirke

Av Johan Christoff Reuter (1884)

Om kunstverket

Tromøy kirke ble bygd i middelalderen og lenge sognet alle innbyggerne på Tromøya til den. På 1800-tallet økte imidlertid befolkningen mye, særlig vest på øya. og det kom krav om en ny kirke på den siden av øya. Midler til kirken ble skjenket av skipsreder og ordfører Ole Bertinus Sørensen og hans kone Hanne Sørensen. Allerede i 1878 hadde ekteparet kjøpt rundt ni mål fra Vestre Færvik gård som skulle brukes som kirkegård, og de opprettet et legat til kirkens og kirkegårdens forskjønnelse.

J.C. Reuters tegninger for Stokken kirke ble brukt også til oppføringen av Færvik kirke. Det sørget O.B. Sørensen for ettersom han var ordfører i Austre Moland kommune hvor både Tromøy og Stokken hørte hjemme. Samme tegninger ble dessuten brukt ved byggingen av Bjorbekk kirke så eksteriøret til disse tre kirkene er påfallende like.

Det hevdes at Sørensen hyret byggmester Carl D. Svendsen, som hadde bygget Stokken kirke til å bygge Færvik kirke. Andre mener det var hans sønn Ludvig Karlsen som bygget kirken under farens overoppsyn. Uansett hvem som sto for byggingen, så ble grunnmuret oppført i 1879. Årstallet 1883 står på vindfløyen i spiret, men det var først den 28. mai 1884 at kirken ble innviet av biskopen.

Færvik kirke er en nygotisk langkirke i bindingsverk med 490 plasser. Kirken har rektangulært skip, mangekantet avsluttet kor med sakristier på sidene og vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er gallerier i vest og langs veggene i nord og sør.

Altertavlen ble laget av Helmer Fredriksen, visstnok etter modell av tavlen i Barbu kirke fra 1880. Alterbildet ble malt av Christen Brun som kopi etter Adolph Tidemands populære «Kristi oppstandelse» i Bragernes kirke. Korvinduene har to glassmalerier fra 1963 av Per Vigeland, de viser "Såmannen" og "Den gode hyrde". I 1965 kom det glassmalerier i vinduene i korets sidevegger, også de av Per Vigeland. Prekestolen antas å være snekret av en av håndverkerne som var med og bygget kirken, mens døpefonten er laget av Søren Lexow Hansen. Den ble opprinnelig laget til en utstilling i Kristiania i 1884. Fonten har form av en engel som holder døpefatet.

Til åpningen hadde kirken et lite pumpeorgel som ble gitt i gave. I 1920 gav Hanne Sørensen, enken etter O.B. Sørensen, et nytt orgel fra Olsen & Jørgensen. Kirken har to klokker fra O. Olsen & Søn fra 1884 som var en gave fra kvinneforeningen i Rægeviga. Kvinneforeningen på Skilsø var ikke noe dårligere og gav nattverdutstyr. Mye av det øvrige interiøret er også gaver. Rederiet O. B. Sørensen kjente nok hele tiden et ansvar for kirken, og på 1980-tallet bekostet de nye takstein og utvendig maling. På 1950-tallet var det skipsreder Smith-Sørensen som betalte for innvendig oppmaling under oppsyn av restaureringskonsulent Finn Krafft.

Som nevnt ble kirkegården etablert før kirken. Tillatelse til å innvie gravplassen kom først høsten 1880. Da var allerede Sørensens første kone, som også het Hanne og døde i 1878, begravet der. Kirkegården er inndelt i flere felt med kantstein og terrassering. Foran kirken står en minnebauta over Ole Bertinus og Hanne Sørensen.

Kilder:

«På kirkevandring i Aust-Agder» av Bjarne Karsten Nenseter 1992

www.norske-kirker.net

Johan Christoff Reuter

Les mer...

Relaterte artikler