Hisøy kirke

Av Gustav Adolph Lammers (1849)

Om kunstverket

Hisøy hørte i mange hundre år til Øyestad sogn og Øyestad gamle kirke, men dit var det langt. Den vanligste ruten gikk med robåt opp Nidelva til Helle og derfra videre til fots. Befolkningsveksten var størst nær kysten, og ønsket om å slippe den lange kirkeveien gjorde at Hisøy kirke sto klar i 1849. I 1872 ble Hisøy eget prestegjeld og består i dag av Hisøy, Gjervoldsøy og en del øyer i skjærgården utenfor.

Med holdepunkt i et gammelt rettsdokument fra 1320 tror man at Hisøy allerede den gang hadde egen kirke og prest. Etter svartedauen ble flere prestegjeld slått sammen. Det var antagelig da Hisøy, Fjære, Grimstad og Froland ble innlemmet i Øyestad.

Det første møtet om byggingen av dagens kirke ble holdt på Tangen gård 4. mars 1846. Deretter ble alle innbyggere invitert til et åpent møte på skolen i Kolbjørnsvik uken etter. Der ble det bestemte at man ville bygge en kirke på Hisøy og det ble nedsatt en byggekomité. Den satt ikke med hendene i fanget og allerede 2. april sendte komitéen en søknad til Kongen om å få bygge kirken. Svaret drøyde lenge, men i november 1847 kom tillatelsen til å bygge kirke på gården His.

Hisøy kirke er en korskirke i tømmer med 500 sitteplasser. Den er bygget etter tegninger av presten Gustav Adolph Lammers. Han var sogneprest i Bamble, og har også tegnet Bamble kirke. Grunnarbeidet ble unnagjort i 1848 og våren 1849 tok byggmester John Bakken og 15-20 mann fatt på selve byggingen. Den sto klar allerede samme høst og ble vigslet av biskop von der Lippe den 11. november.

Det var stor interesse og entusiasme for kirken på Hisøy, og det gikk kort tid fra planen ble lansert til kirken var en realitet. Arendal var den gang en velstående by. Mange pengesterke borgere bodde eller hadde landsted på Hisøy og befolkningen skjenket gaver til kirken. Altersølvet, alterkalken og oblatdisken er alle gaver. Lysestakene i messing har innskriften «Michael Suhme-Barbara Salvesdatter-Anno 1671». De ble opprinnelig gitt til Arendal kirke, og det er ikke kjent hvordan stakene endte opp i Hisøy kirke.

I starten var altertavlen et forgylt kors på sort bunn. En anonym giver bekostet i 1861 en altertavle av Christen Brun og skipsfører A. J. Gundersen sørget for kirkeskipet. De to kirkeklokkene er støpt i Sundsvall i Sverige. Sognets innbyggere samlet inn penger til det første orgelet som kom på plass i 1874. Det ble erstattet i 1906 og igjen tidlig på 1980-tallet da det nåværende orgelet ble installert.

Noen år etter at kirken sto ferdig, ble den kledt med bord utvendig og den fikk nytt tårn i 1891. I 1926 var tiden moden for nye kirkebenker som ble tegnet av snekkermester Ole B. Børresen. Kirken ble samtidig malt i lyse farger. I 1932 kom det elektriske lys i kirken, også dette en gave. Det er kirkegård ved kirken samt parseller på sørsiden av kirken.

Kilder: "PÃ¥ kirkevandring i Aust-Agder" av Bjarne Karsten Nenseter 1992

Gustav Adolph Lammers

Les mer...

Relaterte artikler