Om kunstverket
Øyestad kirke på Rykene er en av Arendal kommunes to gjenværende kirker fra middelalderen. Navnet var opprinnelig Eyjarsstada kirkja. Øyestad var i sin tid hovedkirke i et prestegjeld som var så stort at kirken ble kalt Kristiansands lille bispestol. Prestegjeldet omfattet Øyestad, Fjære med Grimstad, Froland og Hisøy. Kirken lå sentralt plassert i dette store sognet, men det endret seg da befolkningsveksten kom nærmere kysten. Fjære, Froland og Hisøy ble egne prestegjeld fra 1840-tallet av. Det kom nye kirker på Hisøy, Nedenesengene og Bjorbekk. Til slutt ble kirken avløst av Bjorbekk kirke som hovedkirke for både sognet og prestegjeldet. Øyestad kirke kalles gjerne «Øyestad gamle kirke», i motsetning til Bjorbekk kirke, som da den var ny også ble kalt Øyestad kirke.
Ingen kan si med sikkerhet når Øyestad gamle kirke er bygget. Mange mener den er fra siste del av 1200-tallet og at den er inspirert av byggearbeidene i Stavanger domkirke etter brannen der i 1272. Den eldste omtalen av en kirke i Øyestad er fra 1347, mens en prest på stedet nevnes alt i 1338. Foten til døpefonten i kleberstein er datert til 1275-1325. Man antar at Øyestad gamle kirke opprinnelig ble bygd i romansk stil og at de gotiske elementene er resultat av senere ombygginger. Prestene ved kirken omtales seinere i middelalderen som kanniker ved Stavanger domkirke. (Kannik er en prestetittel i den katolske kirke. Kannikene levde i fellesskap, omtrent som munker, men hadde jordeiendommer og kunne ha store inntekter, både som individ og kollegium.) Da ble trolig det opprinnelige koret revet og skipet forlenget.
Menigheten feiret uansett kirkens 800-årsjubileum i år 2000. Opprinnelig besto kirken av et rektangulært skip i gråstein med en halvrunding, også kalt apsis, til alteret. Den gotiske inngangsportalen har utsiringer i kleberstein. Apsisen ble fjernet og det kom til et tårn, kor og sakristi i tre. Det var en veldig ombygget kirke som møtte den skjebnesvangre dagen 18. mai 1900.
Denne dagen hadde en gammel kirketjener samlet rask og rot etter en opprydding på kirkegården. Han samlet også noe løv før han satte fyr på det hele. Skjebnen ville at det begynte å blåse kraftig. Brannen kom ut av kontroll og spredte seg til kirken. Noe av inventaret ble reddet, som et dåpsfat fra 1540, noe altersølv og et par lysestaker. Koret, sakristiet, tårn, en rikt utskåret altertavle og prekestol fra 1636 ble derimot flammenes rov. Det samme gjaldt de gamle kalkmaleriene på veggene som man nettopp hadde oppdaget etter en grundig rengjøring tidligere på året. Bispehodet med mitra over sørportalen klarte seg, mens et kongehode over vestportalen ble ødelagt.
Det ble besluttet å bygge opp kirken på nytt. Arkitekt Jørgen Berner i Fortidsforeningen fikk oppdraget og hans forslag ble antatt å være mer i samsvar med den opprinnelige kirken. Den sto klar i 1902 som en langkirke med et rektangulært skip og et kor som avsluttes rett. Kirkens sakristi vender mot øst og et lite våpenhus vender mot vest. Korutsmykningen ble endret i 1962-63 med kirkekonservator Finn Krafft som konsulent. I 2006-2008 gjennomgikk kirken en omfattende restaurering. Ytterveggene fikk ny puss og tårnet ble kledd med ny sink. En smed gjenskapte det gamle spiret fra 1709 som var en gave fra en velstående mann i Øyestad med navn Søren Larsøn Lindtveit. Spiret har hans initialer, SLSL, og årstallet 1709.
Kilder:
www.norske-kirker.net
"På kirkevandring i Aust-Agder" av Bjarne Karsten Nenseter 1992
kulturminnesøk.no
