Stokken kirke

Av Johan Christoff Reuter (1879)

Om kunstverket

Området der Stokken kirke nå ligger, hørte fra gammelt av til Holt prestegjeld. I 1747 ble imidlertid Austre Moland, Tromøy, Barbu og Stokken skilt ut som eget prestegjeld. I 1878 ble Stokken et eget kirkesogn under Austre Moland. Da det ble bestemt å bygge en ny kirke, var det en del diskusjoner om hvor den skulle ligge og hva sognet skulle hete. Til sist falt valget på navnet Stokken fordi den nye skolen hadde fått det navnet, og kirketomta ble utskilt fra Øvre Stuenes. I dag hører Stokken kirke til Moland menighet.

Arkitekt J. C. Reuter lagde tegningene til kirken som er en langkirke bygd i bindingsverk. Den lokale byggmesteren Carl Svendsen med ti ansatte og mange frivillige jobbet lange dager for å få kirken ferdig. Prost Bentzen og syv prester fra distriktet sto for innvielsen i august 1879. Kirken med sine 400 sitteplasser var fylt til trengsel og vel så det. Dampskipet «Tromøysund» gikk i skytteltrafikk, og folk fra hele det gamle prestegjeldet kom for å være med på feiringen av den nye kirken. Reuters tegninger ble senere brukt på nytt ved bygging av Færvik og Bjorbekk kirker.

Altertavlen viser Jesus i Getsemane og er malt av Hedevig Lund for Austre Moland kirke i 1869. Bildet ble brukt i altertavlen der til erstatning for en tidligere altertavle. Menigheten likte derimot ikke Lunds bilde og det gamle kom tilbake på plass. Lunds bilde ble senere gitt til Stokken kirke hvor det fikk en nygotisk innramming av Ludvig Karsten. Han var byggmesterens sønn og bare 17 år gammel.

Kirkerommet er malt om et par ganger. Til 50-årsjubileet ble interiøret malt av Emil Rummelhoff, som i tillegg til å male vegger og benker også dekorerte prekestol og galleribrystning med en frise med kornaks og vindruer. Han malte draperier på brystningen langs korveggen. Til 75-årsjubileet i 1954 ble Rummelhoffs valg av grønntone noe endret etter forslag fra kunstmaler og kirkerestaurator Finn Krafft. Dermed fikk kirken sine nåværende interiørfarger som ble videreført da kirken igjen ble malt til 100-års jubileet.

Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Rummelhoff malte evangelistenes symboler på prekestolen, men tok feil av symbolene for Matteus og Lukas. Dermed har Matteus fått en bevinget okse og Lukas et bevinget menneske. Døpefonten er en avstøpning av fonten i Vartov kirke hvor salmedikteren Grundtvig var prest.

Kirken har orgelgalleri over inngangen og gallerier langs langsidene. Orgelet skal være et ni stemmers Jørgensen-orgel fra 1928. De to kirkeklokkene er fra Olsen & Søn (nå Olsen Nauen klokkestøperi) og er fra da kirken var ny. Ved siden av kirken er det et senere påbygg med menighetssal og ungdomslokaler. Kirkegården ble tatt i bruk året før kirkeinnvielsen. Den er relativt kupert og inndelt i flere seksjoner. Den eldste ligger like vest for kirken. Den såkalte kirkegården i skogen eller kapellkirkegården ble tatt i bruk i 1918 under spanskesykeepidemien. Et gravkapell i tre ble innviet i 1925. Etter krigen ble området nord for kirken tatt i bruk. Et krigsminnesmerke på kirkegården ble avduket den 7. juni 1947. Det finnes også en kirkegård ved Helleheia.

Kilder:

"På kirkevandring i Aust-Agder" av Bjarne Karsten Nenseter 1992

www.norske-kirker.net

Johan Christoff Reuter

Les mer...

Relaterte artikler