Om kunstverket
En park for de døde
I 1709 ble det anlagt en kirkegård ved byens kirke på Tyholmen. Stedet lå i skrånende terreng og var lite egnet, men ble likevel brukt i over 100 år. Mange velstående kjøpmannsfamilier med lystgårder nær byen valgte å anlegge private gravsteder der.
Byens innbyggertall vokste jevnt og trutt. I 1803 gikk det ikke lenger. Den dansk landskapsarkitekten og anleggsgartneren, Hans Christian Pries, var i Arendal for å anlegge parken rundt Strømsbu gård og fikk også oppdraget med å planlegge en ny kirkegård. Den ble anlagt på en del av Torbjørnsbu gård et par kilometer fra sentrum. Den er det eldste, norske eksemplet på landskapskirkegårdene utenfor byene som ble etablert etter fransk og engelsk modell etter 1800.
Kirkegården ble vigslet i 1814 og tilhører Trefoldighet menighet. Terrenget er småkupert og de ulike delene av kirkegården er adskilt med mindre områder av skog og plantet vegetasjon. De eldste gravminner over datidens velstående borgere preger fortsatt store deler av kirkegården som stadig er blitt utvidet. Den eldste delen av kirkegården bærer navnet Rosenstykket. Flere gravminner i dette området er flyttet fra den første kirkegården ved Trefoldighetskirken på Tyholmen, men ellers er det meste av arealet anlagt til park og et område for gamle gravminner. Her er også minnepark for de som falt under 2. verdenskrig.
Gjennom årene er gravlundens areal utvidet flere ganger fra gårdene Torbjørnsbu og Høgedal. I 1836 ble arealet fordoblet, og i 1880 ble Arendal eier av Høgedal gård med store arealer hvor det ble anlagt i alt 13 terrasser, de såkalte "Høgedalterrassene". I 1917 ble det igjen kjøpt tomt av Torbjørnsbu. Området het Vestre Gravlund, men ble fort kjent som "Spanskestykket" fordi mange ofre for spanskesyken ble gravlagt her. Den foreløpig siste store utvidelsen er "Rånadalen" i 1975.
På kirkegården ligger det begravet 15 britiske soldater som ble skutt ned i fly over Arendalsområdet under 2. verdenskrig. Også tyske soldater ble gravlagt på kirkegården i Arendal, men senere flyttet til Havstein krigskirkegård i Trondheim der de fleste tyske krigsgraver fra Agder og Rogaland er samlet. Tyske soldatgraver fra 1. verdenskrig er flyttet til Alfaset i Oslo.
Det første kapellet på Arendal kirkegård ble oppført i 1900 i sveitserstil. Dagens kapell er fra 1975, tegnet av arkitekt Hans P. Thorne. Til høyre for inngangen står skulpturen "I solgangsbris" av Arne Vinje Gunnerud. Den ble gitt i gave av kunstneren selv i 1980 da Arendal rundet 275 år som eget kirkesogn. Arne Vinje Gunnerud har også laget skulpturen "Inkognito" i minnelunden for anonyme graver.
Arendal kirkegård har en særegen atmosfære. Den består av parkmessige anlegg og flere områder med ulike navn som alle har sine særtrekk. De eldste delene har oppmurte familiegravsteder som gjerne er innrammet av et støpejernsgjerde og -port, og det er mye historie å lese ut av navn, inskripsjoner og utforming av gravstedene. Her ligger fordums embedsmenn, skipsredere og velstående borgere som preget byens utvikling. Her ligger tårnvektere og vognfabrikanter - titler som minner om en annen tid. Men først og fremst ligger de "vanlige" menneskene som levde sine liv i Arendal eller i alle fall endte det her. Det har vært arrangert flere kulturhistoriske vandringer på kirkegården.
Kilde: Christian Pedersen m. fl.: Arendal kirkegård, et levende kulturminne, 2004