Om kunstverket
Det var lenge vanlig at medlemmer av velstående og privilegerte slekter kunne bli gravlagt under kirkegolvet. På slutten av 1700-tallet forsto medisinerne at dette var usunt og medførte stor smittefare, og i 1805 kom en kongelig forordning om at praksisen skulle opphøre. Enkelte velstående familier fant det vanskelig å etablere nye gravsteder ute på kirkegården, midt blant allmuen.
Samtidig var det fra slutten av 1700- tallet og store deler av 1800-tallet en tendens i hele Europa at velstående borgere etablerte landsteder et stykke utenfor byene. I denne perioden utfoldet Arendals borgerskap et rikt og sosialt liv, inspirert av utenlandske forbilder og flere av byens rike borgere anla «lystgårder» med store hageanlegg utenfor byen. Dette innebar blant annet en privatisering av kirkelige handlinger som dåp og vigsel. Man kunne dessuten søke kongen om å få etablere et privat gravsted i friluft tilknyttet familiens lyststeder, og disse ble ofte en del av det parkmessige anlegget på eiendommen. Det skjedde ikke på Tangen. Der ble gravlunden med hensikt lagt et stykke unna dagligsfæren som sikkert var både travel og støyende med livet i hovedbygningen, arbeidet på reperbanen og ferdsel fram og tilbake gjennom alléen.
Ved kongelig resolusjon den 11. juni 1802 fikk eieren på Tangen gård, Ole Abraham Falck-Ebbell, tillatelse til å opprette et privat gravsted. Gravstedet rommer i alt tre familiegraver og er også kjent som Falck-Ebbell, Dedekam og Harboes gravsted. Selv om Falck-Ebbells 15 år gamle datter Anne Lise ble gravlagt her i 1815 og Ebbell selv i 1820, ble gravstedet først kirkelig innviet i 1824. Det skjedde da Ebbells kone Catrine Elisabet ble gravlagt. Den var i bruk til flere begravelser, den siste var trolig ved Augusta Dedekams død i 1898.
Det midterste gravstedet er over Ole Falck-Ebbell (1775-1820), hans datter Anne Lise og hustru Catrine. Gravstedet til venstre er over Morten Smith Dedekam (1793-1861), hans kone og barn. Henrik Harboe (1785-1848) har gravstedet til høyre.
Gravstedet ligger i et skogholt litt opp fra sjøen med utsikt over sjøen. Tangen gravlund ble fredet av Riksantikvaren i 1999 og eies og forvaltes av KUBEN- Aust-Agder museum og arkiv.
Kilde:
kulturminnesok.no
lokalhistoriewiki.no
