Om kunstverket

Arendal sangforening hadde siden 1915 satt av penger i et fond for å bygge sitt eget konsert- og øvingslokale. Håpet var «at tilslutningen til mandssangen skal bli større end hittil, naar vi faar vort eget lokale.» Foreningen kjøpte tomt på Skytebanens område, og 18. mars 1928 la foreningens fire æresmedlemmer ned grunnsteinen som var et kobberskrin med tegninger av huset, sangforeningens og byggefondets historie og et sangermerke. Arkitekten var Nils Olav Boye som var 25 år gammel da han som nyutdannet startet praksis i Arendal i 1926. 1920-årenes arkitektur var preget av klassisistiske trekk, noe som sees i Sangerhallens kvadersteinimitasjoner og den spesielle innrammingen av vinduene med «sluttstein» midt over.

I 1939 solgte sangforeningen bygningen uten at vi helt vet hvorfor. Kjøper var Tempelridderordenen, en orden for menn som var avholdsfolk og hadde mottoet «Kjærlighet, renhet og troskap». Tanken var å bruke Sangerhallen til forsamlingslokale og ellers drive utleie. Det gikk ikke helt etter planen.

Under andre verdenskrig rekvirerte nemlig tyskerne Sangerhallen, og senere leide kommunen bygningen av Tempelridderne. Da ble det skolekjøkken her for elever fra de sentrumsnære skolene.

I 1959 solgte Tempelridderordenen Sangerhallen til kommunen som fortsatte å bruke den til skolekjøkken og formingsaktiviteter ved Barbu skole. I 1980 ble Barbu skole nedlagt som folkeskole og to år senere overtok fylkeskommunen både skolen og Sangerhallen. Sangerhallen har fått nytt tak og samme farge som skolen slik at de fremstår som en enhet, men Sangerhallen er i dag ikke i bruk.

Kilde: kubenarendal.no