Om kunstverket

Gruver og jernverk

I 1574 fikk lensherre Erik Munk på Barbu gård tillatelse av kong Frederik II til å opprette en jernhytte. Barbu jernverk ble starten på gruve- og jernverksnæringen i distriktet hvor det er registrert ca. 400 større og mindre gruver. Steinsås og Torbjørnsbu gruver nær Langsævannet regnes som de eldste.

Arendalsfeltet strekker seg fra Fevik til Tvedestrandsfjorden, og jernmalmen herfra var etterspurt. Den var svært ren og tilnærmet fri for forurensninger, og egnet seg til både smi- og støpejern. I perioden 1620-1870 leverte gruvene her rundt to tredeler av malmen som ble brukt ved norske jernverk. Malmfrakten foregikk nesten utelukkende sjøveien. Malmbryggen, gaten bak Arendal kultur- og rådhus, vitner om det. Tidligere gikk sjøen helt inn dit og malmen ble skipet ut. I 1770 var det registrert hele 35 malmskip i Arendal.

Utover på 1600 -1700 tallet ble det etablert stadig flere jernverk og gruver rundt Arendal. På midten av 1700-tallet antar man at det jobbet mellom 150-225 menn der. Bønder i området pliktet å transportere malmen fra gruvene ned til kysten for videre transport. Bøndene måtte dessuten levere trekull til jernverkenes masovner og setteved til gruvene. Setteveden ble stablet inntil fjellveggen og tent på slik at fjellet sprakk og senere kunne hakkes løs. Det var tungt fysisk arbeid med hammer og bergjern, og på en måned kunne man hugge ut 1-3 meter. Arbeidet i gruvene var ikke bare tungt, det var farlig. Det var lite erfaring med gruvedrift, og manglende kunnskap og sikring gjorde at flere gruver raste sammen. Det hendte også at dårlig ventilasjon førte til at arbeidere døde av giftig svoveldamp.

Greve og stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve i Larvik var uekte sønn av kongen og halvbror til den neste kongen. Han hadde dermed svært nære forbindelser til statsapparatet og kongen i København. Han fikk viljen sin da eierne av noen av de beste gruvene i distriktet måtte overdra eierskapet til Fritzøe verk i Larvik. Det gjaldt bla.a. Torbjørnsbu, Bråstad, Klodeborg og Lerestvedt gruver i tillegg til Froland verk.

Jernverkene leverte stangjern og støpejernsprodukter som ovner, gravminner og deler til fyr og sjømerker. Ovnene ble solgt i Norge og Danmark, og modellene ble ofte skåret av kjente treskjærere. Rundt 1870 sluttet driften ved Fritzøe og Froland verk, og malmbrytingen i Torbjørnsbu gruve ble antagelig innstilt samtidig. De fleste trekullfyrte jernverkene fulgte etter og det meste av gruvedriften ebbet også ut. Et unntak var Næs jernverk. Det var i drift til 1959 og er i dag museum. Den siste gruva som ble nedlagt var Bråstad i 1975.

I dag er Torbjørnsbu gruver blitt Kunstarena Torbjørnsbu gruver. Via den 150 meter lange og 12 meter høye installasjonen Traversatorie av Jonas Major, beveger besøkende seg gjennom stedets historie. På bakkenivå finnes uferdige gruvestoller, metertykke søppellag får ligge urørt og i dagbruddet og gruvesjakter vises permanente kunstinstallasjoner av Bård Breivik, Signe Solberg, Anders Gjennestad og Per Inge Bjørlo. Den som går Traversatorie helt til enden, belønnes med et musikkverk av Maja Solveig Kjelstrup Ratkje.

Kilder:

lokalhistoriewiki

Store norsk leksikon

Kunstarena Torbjørnsbu gruver