Langsæ gård

Om kunstverket

Langsæ gård har vært viktig i Arendal bys historie. Mye av bebyggelsen i Arendal sentrum er oppført på tomter som var bygslet fra Langsæ gård som strakte seg fra Langsævannet og ned til sjøen. I tillegg var Langsæ og Barbu gruver noen av de eldste gruvene i Arendalsfeltet.

Konsul, skipsreder og trelasthandler Hans Herlofson oppførte det eksisterende våningshuset på Langsæ i 1857-58. Det er antagelig det eldste huset i sveitserstil i Aust-Agder, og eksteriøret er i dag malt i de opprinnelige fargene. Folketellingen fra 1865 viser at den gang bodde Hans og Hanna Herlofsen her med sine to døtre Constance og Jacobine, tre tjenestejenter og en tjenestekarl. Gården hadde hester, kuer og griser. Drengestue og uthus lå der hvor muséets sentralbygning ligger i dag.

Gården ble kjøpt av skipsreder Jens Lassen Ugland i 1880, men i 1888 overtok skipsreder Christoffer Hannevig senior Langsæ gård. Han fikk bygget den store hagetrappen av Iddefjords-granitt, hogd til av fanger på Akershus og fraktet til Arendal. Hannevig-familien bodde på Langsæ i fire år før de returnerte til Kristiania. I 1899 solgte Hannevig eiendommen til konsul G. B. Evensen som i sin tur solgte den til Arendal kommune. I uthusbygningen holdt Arendal yrkesskole til før og under krigen, og fra rundt 1930 til 1975 ble hovedhuset brukt av Arendal kommunale husmorskole.

Under 2. verdenskrig var Langsæ gård reservert for sykehusformål. Da en difteri-epidemi brøt ut, ba bylegen i Arendal om hjelp fra Røde Kors til å innrette et lasarett på Langsæ gård for å pleie de syke og isolere dem fra andre. Etter bare fem dager kom de første pasientene i desember 1943, og de siste forlot Langsæ i mai 1944 da epidemien var på retur.

I 1939 ble det bestemt at gården og området rundt skulle brukes til nytt fylkesmuseum, og i 1950 ble området overdratt til Arendals Museum. Hovedbygningen skulle rives og erstattes av en ny museumsbygning. Men huset fikk stå fordi det var i bruk som husmorskole. Da skolen flyttet ut i 1975, ble også hus i sveitserstil ansett som verneverdige og bygningen fikk stå. Samme år overtok Aust-Agder-muséet bygningen og innredet hovedhuset som et velstående kjøpmannshjem fra slutten av 1800-tallet.

Foran huset sto et stort valnøtt-tre, mens et stort pynte-epletre sto ved søndre gavlvegg. Platanlønnen på gårdsplassen var omkranset av en stor plen beplantet med prydbusker. Foran den store hagetrappen var det anlagt et bed med fioler - hekken er plantet senere. Fra verandatrappen slynget fint gruslagte stier seg gjennom hagen på begge sider. Nederst i hagen var det en brønn og vann til klesvask måtte bæres derfra og opp til vaskehuset på gårdsplassen. Der kokte man storvasken som senere ble skylt fra en pram i Langsævannet.

Kilder:

Kuben museum

avtrykk.no

  • Tittel: Langsæ gård
  • Kategori: Arkitektur
  • Sted Parkveien

Se mer

Relaterte artikler