Om kunstverket
Man vet ikke hvor lenge det har ligget en gård her, men man antar at en av de første eierne het Torbjørn. En eier på slutten av 1500-tallet var Halvard Sigurdssøn som er nevnt i et dokument fra 1581. Her står det at Halvard Sigurdssøns hustru hadde odel på Torbjørnsbu. Halvard inngikk et makeskifte med lensherre Erik Munk slik at Munk fikk Torbjørnsbu og Vestre Løddesøl tilfalt Sigurdssøn. I 1574 hadde nemlig Munk fått tillatelse av kongen til å utvinne jern hvor han selv ønsket i Nedenes amt. Da jernmalmen i Torbjørnsbu ble oppdaget i 1570-åra, ble også Torbjørnsbu gård attraktiv i den sammenheng.
Fritzøe jernverk i Laurvigen grevskap (Larvik) var landets største jernverk. Det var eid av kongens halvbror, Ulrik Fredrik Gyldenløve som anklaget gruveeiere i Arendal for å drive malmutvinning i strid med gjeldende privilegier. Kongen gav broren medhold, og i 1692 fikk Fritzøe enerett til all malm som skulle selges i arendalsområdet. Gyldenløve kjøpte gruvegårdene Torbjørnsbu og Klodeborg, han eide allerede Bråstad. I 1737 ble Torbjørnsbu gård og andre gruvegårder i Arendalsområdet lensgods under grevskapet Laurvigen. På 1700-tallet og fram til 1860-tallet bodde Fritzøes fullmektig med ansvar for selskapets malmproduksjon i distriktet, på Torbjørnsbu gård. Mange gruvearbeidere bodde på husmannsplasser som hørte til gården.
På 1860-tallet var de norske jernverkenes dager talte. De var ikke lenger lønnsomme. I 1868 ble Fritzøe jernverk solgt. Arendalsgruvene, som lenge hadde vært storleverandør av malm til norske jernverk, la ned driften. Også Torbjørnsbu gruve ble stengt. Torbjørnsbu gård ble solgt til Ditlef Lundgren som var telegrafbestyrer, spansk konsul, og senere ordfører i Barbu kommune. Torbjørnsbus tid som gruvegård var over.
Det var Ditlef Lundgren som fikk reist det eksisterende våningshuset på Torbjørnsbu, hvor det ble drevet jordbruk og melkeproduksjon. Melken fant veien til byens melkeutsalg eller ble levert på døren til private husholdninger. I 1903 solgte Lundgren eiendommen for 40.000 kr. til Arendal kommune som brukte gårdsbygningen til fattighus. Senere var det pleiehjem fram til 1970-årene. Da bygde Arendal nytt sykehjem på Vollene og flyttet beboerne dit. Torbjørnsbu ble da kommunens omsorgssenter for demente. Senere var det nattelosji for hjemløse, men etter hvert ble bolighuset ansett som så brannfarlig at virksomheten opphørte.
Opprinnelig var Torbjørnbu gård en stor eiendom. Da Arendal kirkegård ble anlagt tidlig på 1800-tallet, var tomten ervervet fra Torbjørnsbu. Fra siste del av 1800-tallet ble gården delt i mange eiendommer med ulike formål: veier, jernbane, sykehus, forretnings- og industrilokaler og boligtomter. Myrene, Bjønnes, nordre del av Gåsåsen, Rånaskogen, vestre del av Langsævannet, Kloppene, Heimdal og store deler av kirkegården hørte opprinnelig til Torbjørnsbu gård.
Kilde: wikipedia
