Om kunstverket
Navnet Hove kommer fra det gammelnorske navnet hov som var en førkristen kultplass. Det har bodd folk på Hove siden tidlig vikingtid, noe en rekke gravhauger i området vitner om.
Hovedbruket på Hove nevnes allerede i 1595, og seks år senere betalte "Ketil på Hoffue" 30 riksdaler til Akershus slott i Oslo. Gården ble regnet som en såkalt halvgård under kronen, det betyr at gården måtte betale bare halv skatt. Kronen pantsatte gården i 1659 til trelasthandler Isach Lauritzen Falch i Risør. Fire år senere solgte kronen eiendommen som da kom i slekten Aalholms eie. De eide gården til 1891.
I likhet med mange andre større gårder, føyer Hove gård seg inn i rekken av rike arendalsfamiliers lystgårder. Hvis man skal tro Niels Aalholms egne nedtegnelser, var imidlertid Hove gård et sjeldent velpleiet hage- og gårdsbruk. Det var garveri på gården tidlig på 1800-tallet, men viktigst var nok dyrking av poteter. Den første beskrivelse av en potetplante i Norge er fra Hove i 1757. Som ved mange av de øvrige lystgårdene i Arendal ser en også ved Hove rester etter en gammel allé som går fra sjøen opp til hovedhuset.
Man antar at dagens hovedbygning er fra ca. 1725 og at den ble bygget da en eldre bygning her brant. Den er av Nedenestypen. Typisk for disse er at de har tre rom i hver side i to etasjer og en innbygget svalgang på den ene langsiden. Hove gård fikk sitt nåværende utseende i 1871.
Gården ble tatt i bruk av tyskerne under 2. verdenskrig. Etter krigen ble den statens eiendom og restaurert i årene 1983-1990 etter å ha forfalt i mange år. Arendal kommune overtok som eier i 1998.
Kilder:
Arendal byleksikon 2017
.jpg)
