Om kunstverket

Tradisjonen med symboler på gravsteiner startet i antikken, og går fra Roma og inn i kristendommen. Før det brukte man profesjonssymboler; en tønne på bødkerens grav og et skip på sjømannens grav. Man antar de kristne tok i bruk symboler for å skille kristne graver fra andre graver. De første symbolene fra kristen tid er fra katakombene som var underjordiske gravkamre. Derfra har de nådd våre kirkegårder.

Arendal kirkegård har flest tegn og symboler på graver fra før 1900. Da var det vanligere med gravminner i støpejern. Det var billigere å støpe et symbol enn å hugge det i stein som ble det foretrukne materiale utover på 1900-tallet.

Inngangsporten ved Torbjørnsbu har korset som sentralmotiv. Det er et seierstegn og symboliserer Kristus' himmelfart. Kristusmonogrammet på sideporten er satt sammen av de greske bokstavene X (chi) og P (rho) der X står for K, og P står for R; de to første bokstavene i navnet Kristus. Foran og etter Kristogrammet står bokstavene alfa og omega; begynnelsen og slutten. Bakgrunnen er et bølgende hav. Portens symbolbilde er fødselen, møte med Kristus og til sist døden, alt med livets hav som bakgrunn.

Det latinske korset viser til Kristi lidelse og død ved korsfestelse. Det finnes mange andre typer kors knyttet til ulike kristne trossamfunn, og det er kristendommens sentrale symbol.

Alfa og omega er den første og den siste bokstaven i det greske alfabetet, og symboliserer begynnelsen og slutten.

Due med olivenkvist er et symbol fra fortellingen om Noah og arken. Etter syndfloden sendte Noah ut en due i håp om å finne land. Den vendte tilbake med en frisk olivenkvist, og ble symbol for håp og fred.

Tro, håp og kjærlighet symboliseres vanligvis med et kors, et anker og et hjerte.

Livets bok betegner en himmelsk bok med navn på de frelste hvor det var viktig å være innskrevet. Den som ikke sto oppført skulle "kastes i ildsjøen".

Det keltiske korset har symbolet korset for seier og sirkelen for evigheten.

En brutt søyle og laurbærkrans En brutt søyle symboliserer et avbrutt liv. Kransen er hentet fra Bibelen hvor de kristne mottar en seierskrans i himmelen.

Eføyranken er eviggrønn og symboliserer det evige liv.

Eikekrans I antikken var eikekransen forbeholdt de kongelige. Når den brukes her, kan det tyde på at vi har tatt i bruk gamle symboler uten å kjenne til den opprinnelige betydningen.

Sommerfugl i en sirkel Sommerfuglen er i gresk mytologi en personifisering av Psyke som betyr sjel, mens slangen som biter seg selv i halen danner en sirkel som symboliserer evigheten. Motivet viser dermed at sjelen er beskyttet i all evighet.

En senket fakkel viser at livsgnisten er i ferd med å dø. Samtidig slikker flammene opp langs fakkelen og ilden blusser opp igjen som et nytt liv i evigheten. Her vises to korslagte fakler, noe som i tillegg er et tegn på kjærlighet. Symbolet ble brukt i antikken på kistene til ektefolk.

Et hus symboliserer det himmelske hjem som venter etter døden.

Valmuekapsler Opiatene i opiumsvalmuen kan brukes i produksjon av bl.a. morfin og narkotiske stoffer. I antikkens Hellas var plantens frøkapsel symbol for Morfeus (drømmenes gud), Thanatos (dødens gud) og Nyx (nattens gudinne). Valmuekapsler er blitt symbol på søvn, drømmer og død.

Krukker samler tårene til de sørgende.

To hender som griper tak i hverandre er et tegn på trofasthet og at vi skal møtes igjen.

Timeglasset viser at straks man er født begynner tiden på jorden å renne ut.

Et brukket aks forteller at kornet et modent, klart til å høstes og tiden er omme.

Kors foran en soloppgang der korset viser til døden, mens soloppgangen er et nytt liv i evigheten.

Et skip i opprørt hav er bilde på menneskets livskamp på jorden.