Om kunstverket
De første gravminnene på kirkegårdene i Arendal er fra tidlig 1700-tall. Arendal og omegn har rike forekomster av jernmalm, og det fantes fire jernverk i området. Det var Barbo verk, Næs verk, Frolands verk og Egelands verk. Verkene, og jernstøperiene som kom etter hvert, laget et stort antall gravminner. Støpejern var lett å forme. Det flytende støpejernet tappes over i former hvor motivet var trykket ned i støpesanden ved hjelp av en utskåret tremodell. Når jernet var stivnet og kaldt, var gravminnet ferdig.
De første gravminnene i støpejern var store rektangulære plater etter modell av steinhellene som ble brukt tidligere. De ble som regel lagt rett på bakken over graven. Det gikk mye jern til en plate, og denne type gravminner var for de velstående. På Arendal kirkegård er det bevart ni slike plater. Historien forteller at noen ble brukt som kumlokk rundt omkring på kirkegården. Senere våknet interessen for å ta vare på dem, og i dag er de pusset opp. Noen er felt inn i kapellmuren, mens andre står lent mot muren langs veien til kapellet. Bare platen over kjøpmann Ole Houen ligger på sin opprinnelige plass. Han døde i 1851, og ti år senere dabbet praksisen med støpejernsplater ut. De ble erstattet av kors som krevde mindre jern og ble billigere. Dermed fikk flere muligheten til å kjøpe et gravminne i støpejern. På denne tiden kom også gravutstyr som støpejernsgjerder og karmer som skulle markere og beskytte graven. Den minste støpejernskarmen er bare 23x50 cm og ligger over barnet Reidun sin grav. Opprinnelig prydet den toppen av en støpejernsovn fra Havstad jernstøperi. Bruken av støpejern på kirkegården avtok på 1950-tallet.
Det har også vært brukt smijern på kirkegården, og da særlig til innramming av familiegravsteder. Smijern er ikke avhengig av en fast form, slik støpejern er. Dermed har smeden stor frihet til å forme jernet, og det finnes langt flere varianter av smijernsgjerder enn støpejernsgjerder. Ulempen er at at smijern ruster og dermed krever mer vedlikehold.
Kilde: Christian Pedersen m. fl.: Arendal kirkegård - et levende kulturminne, 2004
