Om kunstverket

Strandgaten

På 1800-tallet ble Arendal rammet av bybranner i 1840, 1863 og 1868. Husene var av tre og ble lett flammenes rov. Etter den katastrofale storbrannen i 1868, som slukte hele 94 hus i sentrum, ble det klart at noe måtte gjøres.

Den Indre Poll (Torvet) ble allerede i 1863 fylt igjen med rester av de nedbrente husene. Etter brannen i 1868 ble det klart at byen måtte bygges, moderniseres og struktureres på ny. Kanalene som lå der Havnegaten og Strandgaten nå ligger, ble fylt igjen. Sentrum fikk gjennomregulerte kvartaler og rette gater med en bredde på hele 12,5 meter, noe som skulle hindre nye branner i å spre seg. Rette gateløp gjorde det enklere å komme fram med brannslukningsutstyr. Den største endringen var likevel innføring av murtvang som betød at sentrumskvartalene måtte bygges opp igjen i mur. Den nye byen ble tegnet og bygd av dyktige arkitekter og murere der mange kom fra Danmark og Tyskland. Byen trengte alle typer håndverkere i oppbyggingsfasen, og tiltrakk seg arbeidskraft fra inn- og utland.

I Strandgaten ligger likevel ett av byens eldste trehus bevart. Det gule huset på høyre side i bildet er fra 1751 og unnslapp brannene. Det lå ved vannet i Den Indre Poll og kanalen der Strandgaten ligger nå. I tillegg hadde det en stor hage som sørget for avstand til andre hus.

Gatene fikk alléer av lindetrær som var kjent for å være et godt bytre som tålte beskjæring og forming. Terkelsen skildret ofte disse trærne i maleriene sine, enten med grønn krone en sommerdag eller med bare greiner mot en vinterhimmel, slik som på dette bildet.

Sørlandets farger

Mange forbinder Sørlandskysten med hvitmalte trehus. Hvitfargen er imidlertid av relativt ny dato. Sørlendingene hentet inspirasjon fra utlandet hvor hvitt var en eksklusiv farge og en måte å signalisere økonomi og sosial status. Pigmentet blyhvitt som da ble brukt, var kostbart. Mange prioriterte å bare male fasadene som var synlige fra gaten eller sjøsiden hvite. Gårdsrom og bakvegger ble malt i billigere farger som rødt, sandfarget eller okergult.

Da den billigere hvite sinkmalingen kom på markedet, kunne folk flest ta seg råd til den, og sørlandsbyene ble gradvis hvite. I Arendal er imidlertid både Øvre og Nedre Tyholmen bevart med sitt opprinnelige uttrykk. Sentrum er dessuten preget av mange murbygninger som ikke ble hvitmalte, og Arendal har nok aldri fremstått som en typisk hvit sørlandsby.

Tekst/kilde: "Arendalshistorie gjennom kunstnerens blikk" av Kristin Bae Mysen, 2023

Rettighet til foto brukt i kunstdatabasen: Kristin Bae Mysen