Om kunstverket

Opprinnelig var faner militære kjennetegn og brukt i kamp. Senere ble de brukt også i sivile sammenhenger som prosesjoner, opptog og demonstrasjoner. I Norge forbindes de gjerne med fagforeninger, musikkorps og skoler. Man tror at også den norske skolefanen først var knyttet til en kamp: kampen om selvstendighet etter mange hundre år i union med Danmark og Sverige. Kampen for et eget språk, flagg og feiring av grunnlovsdagen fikk betydning for fremveksten av skolefanen som en tradisjon.

Da grunnlovsdagen ble feiret i Trondheim i 1827 stilte noen av håndverksmestre og svenner med faner der den norske løven som verner om Grunnloven gikk igjen som motiv. Elevene fra Latinskolen hadde en fane med samme motiv og budskap om norsk selvstendighet og frihet. Denne er den eldste skolefanen med en rimelig sikker datering.

Det skulle imidlertid gå mange år før skolefanen ble vanlig, noe som henger sammen med etableringen av barnetoget på 17. mai og en felles folkeskole for alle. Det første organiserte barnetoget gikk i Christiania i 1870, og i 1889 ble det innført syvårig felles folkeskole for alle barn. Det ble vanligere at elevene ble samlet i et felles barnetog, og at de gikk samlet bak sin skoles fane. Motiv og tekst på de eldste fanene formidler ofte kristen moral og lære, og skolen som formidler av en særegen nasjonal kultur.

Over tid bleknet skolefanens funksjon som symbol på nasjonal selvstendighet, men tradisjonen med skolefanene lever fortsatt og er ganske unik i sitt slag. Mens de eldste skolefanene ofte er påkostede med tydelig symbolikk er dagens nye faner ofte dekorert med skolens navn, et motiv og tekst med tydeligere lokalt tilsnitt.

Vi vet ikke når denne fanen til Natvig-Nedenes skole ble laget. Motivet med barn foran en stigende sol er derimot et velkjent motiv på skolefaner. Når en gammel fane var moden for utskiftning var det vanlig å ta med tekst og motiv videre til den nye fanen.

Kilde: Oslo skolemuseum