Øya Merdø var tidligere en uthavn og ligger like ved fyrene Store- og Lille Torungen som markerer innseilingen til Arendal. Det meste av Merdø er en del av Raet nasjonalpark. Det fortelles om fast bosetting på Merdø fra 1300-tallet. Merdø er avmerket på gamle nederlandske sjøkart fra 1580, og var en svært viktig uthavn. Det er to muligheter for inn- og utseiling, noe som er viktig for seilskuter som må ta hensyn til vindretninger. Merdø hadde vertshus, tollstasjon og skipsverft på 1600-tallet og senere kom losstasjon, skole og butikk. Merdøgaard er et fredet skipperhus fra tidlig 1700-tall som i dag er museum. Lengst vest på øya ligger «Gravene». Der ble ukjente sjøfolk som drev i land begravet. På øyas høyeste punkt står en loshytte hvor losene holdt utkikk etter skuter som trengte los inn til havna.
På 1800-tallet levde folkene her av sjøfart, losing og fiske. I år 1900 bodde det 144 mennesker her, men da dampskip erstattet seilskutene mistet uthavnene sin betydning. Folk flyttet fra Merdø. Tollstasjonen ble nedlagt i 1960, losstasjonen i 1971 og postkontoret i 1975. I dag er det én fastboende på Merdø. De gamle skipperhusene brukes i dag til ferie- og sommerboliger.

Kilde: wikipedia